lørdag ettermiddags trøtt i tryne
Sovna i fem-seks tida, men våkna allerede klokka ti. Trekk over ikke på smilebåndet over det, forsåvidt våken nå, jeg mener jeg sovnet jo ikke igjen, så må vell være våken og ikke trøtt. Ansiktet mitt sier noe annet, kroppen sier noe annet, men øyelukkene følte det visst ikke på samme måte og søvn ville i ha mitt selskap. 
Jobbet natta i går, startet med fire på jobb, endte med å være to. Startet med overveldende stress, avsluttet med altfor rolig. Var heldig, en venninne ventet på at jeg ble helt ferdig, og kjørte meg hjem.
Nå er det smøre trynet fullt med kremer (man kan jo lure seg selv til å tro at det hjelper noe) og fikse seg til en ny jobb natt. Denne natten også med muligheter for besøk i sene nattetimer og å få se kolleger på fylla. Kanke bli gæli det. 



































































